Fysisk hverdagsglede

Vanene våre har mye å si for helsen vår, og ifølge Helsenorge (2023) kan vi med små grep styrke både den fysiske og psykiske helsen, i tillegg til å øke livskvaliteten vår. Fysisk aktivitet er en av flere veier til mer hverdagsglede, og om man er i aktivitet på regelmessig basis vil man kjenne seg både mer og oftere glad, fordi vi mennesker trives bedre med å være i aktivitet fremfor å ikke gjøre noe som helst. Men hvordan fungerer det, egentlig? Kan regelmessig fysisk aktivitet kultivere varig glede i hverdagen, og i så fall – hvordan? Dette essayet vil forsøke å drøfte og svare på problemstillingen ved hjelp av faglitteratur, vitenskapelige artikler, personlige erfaringer og forskning på området.


Fysisk aktivitet har vært en sentral del av livet til den menneskelige art gjennom stort sett hele historien, og har ifølge Di Ligero et al. (2019) dermed formet vår fysiologi under evolusjonen. Likevel er det først i nyere tid at helsekonsekvensene av en stillesittende livsstil har gjort seg tydelige. Konsekvensene presenteres muligens hånd i hånd med den altomfattende digitale utviklingen, som i de siste årene har gjort avhengighetsskapende skjermbruk så dagligdags og tilgjengelig for oss alle. Mer om det senere. På den andre og lysere siden av saken er det også bevist at fysisk aktivitet kan føre til en rekke helsegevinster som forbedring av kognitive prosesser, økt velvære og mer glede i hverdagen.

Ifølge Lyubimorsky (2009) mener psykologer at det finnes flere forklaringer bakenfor velværet og belønningene som fysisk aktivitet gir oss. Først og fremst handler det om selvtillit og mestringsfølelser, hvor det å trene regelmessig vil gi oss en følelse av kontroll over kroppen og helsen vår. Det å se seg selv bli bedre i noe – raskere, sterkere, mer utholdende og bedre fysikk – fremmer følelser av styring, mestring og egenverdi. Selv merkes en enorm glede i å høste resultatene av tungt og langvarig fysisk arbeid, noe som skaper motivasjon til å fortsette strevet. Videre kan fysisk aktivitet skape både opplevelser av «flow» og positive distraksjoner fra en ellers hektisk eller vanskelig hverdag. Når man tar et avbrekk og retter fokuset mot aktiviteten man bedriver, vil man kunne komme sterkere tilbake til ‘realiteten’ etterpå. Til slutt kan det å utføre fysisk aktivitet sammen med andre legge til rette for sosial samhandling, noe som potensielt kan forsterke vennskapelige relasjoner og tilgangen på sosial støtte. Dette motvirker også ensomhet og isolasjon.

En bølge av forskning på fysisk aktivitet og dets fordeler for menneskelig livskvalitet skal ha skylt over psykologifaget i etterkant av en imponerende ‘’startskudd’’-studie utgitt i 1999 ved navn SMILE (Lyubimorsky, 2009). Her ble det blant annet kjent at fysisk aktivitet kan være like effektivt i behandlingen av depresjon som antidepressive medikamenter. Personlige erfaringer tilsier at det å løpe seg en tur når stress eller følelser tar overhånd fungerer som et utløp for påkjenningene, og fører dermed til at de slipper taket. I etterkant av nevnte studie har forskere blitt enige om en rekke ytterligere helsegevinster: regelmessig fysisk aktivitet reduserer angst og stress, forbedrer søvn, øker livskvaliteten, forsterker bein, muskler og ledd, beskytter mot dødelige sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdom, svekker risikoen for diabetes og andre sykdommer, beskytter mot kognitive svekkelser i alderdommen, samt hjelper med vektkontroll. Faktisk er det funnet at fysisk aktivitet sannsynligvis er den mest effektive aktiviteten man kan utføre i jakten på hverdagsglede og økt lykkenivå med umiddelbar virkning av alle kjente aktiviteter med slike formål.

De siste årene har det ifølge Costa et al. (2021) vært en økende interesse for trivsel og fornøyelse ikke bare for voksne, men også for barn. Trening og fysisk aktivitet har fått økende oppmerksomhet for den veldokumenterte påvirkningen på lykke, mental helse, kognitiv funksjon og fysisk helse. Regelmessig fysisk aktivitet er også relatert til lavere nivåer av fett og bedre kardiometabolsk helse, og til forbedring av eksekutive funksjoner som arbeidsminne, kognitiv fleksibilitet og planlegging. Ifølge forskerne anses fysisk aktivitet dermed som essensielt for trivsel og psykologisk velvære i utviklingsalder. I denne alderen kan fysisk aktivitet i tillegg bidra enormt til det sosiale aspektet av livet; hvor barn vil kunne opprette og utvikle sosiale forbindelser og føle tilhørighet innenfor den type idrett som måtte passe dem best.

Di Ligero et al. (2019) forklarer hvordan mange studier har vist at regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til å forsinke hjernealdring og utvikling av sykdommer som Alzheimers og MS, har smertestillende og antidepressive effekter og til og med fremkaller en generell følelse av velvære – altså hverdagsglede. Flere forskere peker på den fysiske aktivitetens evne til å øke dopamin-konsentrasjonen som en mulig grunn til at det forbedrer humøret hos mennesker. Dopamin regulerer spesielt følelser og belønningsrelaterte hjernefunksjoner, og hvis man både kan få utløp for negative følelser i tillegg til å oppleve følelsesmessig belønning i form av positive emosjoner, er det kanskje ikke så rart at trening kan være avhengighetsskapende for mange. Denne typen avhengighet virker imidlertid å være utelukkende positiv for individet selv, dets sosiale relasjoner og samfunnet for øvrig – så lenge det ikke tar overhånd og gjøres på bekostning av andre viktige ting i livet. Når det gjelder å hanskes med helsekonsekvensene av en stillesittende livsstil, foreslår Di Ligero et al. (2019) at fysisk aktivitet også kan gjennomføres i form av virtuell virkelighet via videospill. I dagens levealder kan det tenkes at mange barn (og voksne) tilbringer timevis foran skjermen til fordel for det virkelige livet, og at deres sosiale omgang med omverdenen stort sett foregår online. Dette høres i utgangspunktet muligens veldig usunt ut, men skadeomfanget kan antakeligvis begrenses om denne gruppen mennesker beveger kroppen sin litt mer samtidig som de spiller.


Som vi har sett, har fysisk aktivitet en rekke helsegevinster å by på. Ifølge Di Ligero et al. (2019) er det en måte å opprettholde både en sunn kropp og et sunt sinn. Sannsynligvis er fysisk aktivitet faktisk den mest effektive aktiviteten med umiddelbar virkning som fører til økt glede i hverdagen. Andre resultater man kan høste fra regelmessig fysisk aktivitet er blant annet forbedring av kognitive prosesser, mestringsfølelser, selvtillit, positive distraksjoner, forbedret søvn, mindre angst og stress, økt livskvalitet, beskyttelse mot kreft, utsettelse av alderdom og utvikling av sosiale forbindelser om man er aktiv sammen med andre. Grunnen til at den fysiske aktiviteten må skje regelmessig for at disse belønningene skal oppstå, er muligens fordi at man da vil få en regelmessig oppblomstring av disse følelsene – og at man derfor også vil føle effektene på generelt og vedvarende basis. Forhåpentligvis blir det en positiv sirkel (og livsstil) som man ønsker å opprettholde.